Østerrike - Vinen bak fjellene - Gardermoen.no
old_banner
Inspirasjon

Østerrike – Vinen bak fjellene

Skrevet av:Marius Odland
Kilde:Vin & Brennevin
Østerrike – Vinen bak fjellene

Vinlovens grunnregler

Østerrisk vin er basert på europeiske regler. Men Østerrike har også et eget klassifiserings­system basert på opprinnelse: Qualitätswein, DAC eller Landwein. Kategoriene bestemmes av druenes opprinnelse, og sukkerinnholdet i musten (målt med KMW, Klosterneuburg Must Weight scale).

KMW (Klosterneuburg Must Weight Scale, Tysk: Klosterneuburger Mostwaage): Vekten av musten måles som 1 gram sukker per 100 gram must. 1 KMW = 5 ôchsle.

Druene i såkalt kvalitetsvin (DAC) må være dyrket i en av Østerrikes vinregioner. Land­wein kan komme fra et større område, eller flere regioner. Maks utbytte av druene er 9000 kg druer per hektar, men for Landwein, Qualitätswein og Prädikatswein er maks utbytte 6750 kg.

Østerrike består av cirka 45700 Ha med vinmarker. Disse befinner seg stort sett øst og sørøst i landet. Hvitvin utgjør 66% av vinmarkene, og det er 24 druetyper å velge mellom for produksjon av Quelitäts­wein. Andel røde vinmarker har økt til 34% de siste årene, og det er 15 druesorter man kan bruke.

Av Østerrikes 16 vindistrikter, har 7 av dem oppnådd DAC-status:

1. Weinviertel DAC

2. Mittelburgenland DAC

3. Traisental DAC

4. Kremstal DAC

5. Kamptal DAC

6. Leithaberg DAC

7. Eisenberg DAC

Til tross for at det brukes en del ulike druesortert i Østerrike, er det noen få som utmerker seg. De mest bruke er disse.

Østerrike - Vinen bak fjellene

Hvite druesorter

Grüner Veltliner 13,518 hektar Niederösterreich, Burgenland, Wien

Pepperkrydder, klar frukt, hovedsakelig tørt, stort potensial.

Grüner Veltliner dekker nesten en tredjedel av Østerrikes vingårder og er langt den vanligste druesorten i landet. Hovedsakelig i vinom­rådene i Niederösterreich nord for Donau: Weinviertel, Traisental, Kamptal, Kremstal, Wagram, Wachau, Wien og Carnuntum men også i Nord-Burgenland. Det brede spekte­ret av stiler strekker seg fra drikkeklare lyse og krydrete vin, til lagringsdyktige kraftige, monumentale viner. Det brukes også noe eikelagring på små fat.

Welschriesling 3,597 ha Burgen­land, østlige Weinviertel, Styria

Spicy, forfriskende, og syrerik.

Denne tradisjonelle østerriske druen er ikke relatert til Riesling i det hele tatt. Den dyrkes hovedsakelig isørlige og sør-østlige Steiermark, Burgenland, og Weinviertel, der det er verd­satt som et utmerket utgangspunkt for mus­serende viner. Welschriesling viner er populært på grunn av sin forfriskende fruktighet og er best når den drikkes ung. Rundt innsjøen Neusiedl brukes denne druen til søte viner med botrytis vinifikasjon.

Müller-Thurgau 2,102 hektar Nie­derösterreich, Burgenland, Stei­ermark

Litt Muscat, rund og myk.

Denne druen ble laget og oppkalt etter den sveitsiske botanikeren Hermann Müller fra Thurgau og er en kryssing mellom Riesling og den tyske druen Madelaine Royale. I de fleste tilfeller skaper Müller Thurgau milde viner med litt syrlighet og aromaer som minner om Muscat. Med unntak av søte viner, bør Müller Thurgau nytes veldig ung, innenfor et år etter høsting.

 

Fakta

 

Vinregion Lower Austria 27.128 ha

(1) Weinviertel 13.356 ha

(2) Kamptal 3.802 ha

(3) Kremstal 2.243 ha

(4) Wachau 1.350 ha

(5) Traisental 790 ha

(6) Wagram 2.451 ha

(7) Wine-growing region: Vienna 612 ha

(8) Thermenregion 2.196 ha

(9) Carnuntum 910 ha

 

 Vinregion Burgenland 13.840 ha

(10) Neusiedlersee 7.649 ha

(11) Neusiedlersee-Hügelland 3.576 ha

(12) Mittelburgenland 2.117 ha

(13) Südburgenland 498 ha

 

Vinregion Styria 4.240 ha

(14) Süd-Oststeiermark 1.400 ha

(15) Südsteiermark 2.340 ha

(16) Weststeiermark 500 ha.

 

Pinot blanc 1.995 hektar Niederösterreich, Burgenland, Steiermark

Delikate aromaer, nøtteaktig, kraftig, aristokratisk

Når den er helt moden, viser Weißburgunder seg frem og har aromaer som minner om nøt­ter og mandler og en godt balansert syrlighet. Internasjonalt kjent som Pinot Blanc, har denne druen en god utvikling på flaske. Dens dempete aromaprofil gjør Pinot Blanc til en ideell blandingspartner og en god kandidat for modning i ny eik. Pinot blir dyrket hovedsa­kelig i sør og sør-øst Styria, men kan også bli funnet i Weinviertel, Wien, Termal Region og Burgenland.

Riesling 1.863ha Niederösterreich (langs Donau og andre elvedaler), Burgenland

Elegant duft av fersken og aprikos, kompleksitet.

Det er ikke bare Riesling fra de beste vinmarkene i Wachau som teller, men også Kamptal, Krem­stal, Wagram, og Weinviertel er blant verdens aller beste representantene for denne druen.

Unge østerriske rieslinger har en klar, tydelig nese som minner om fersken, aprikos, og sitrusfrukter. Den utviklingen Riesling har på flaske, gjør den svært vellegnet til lagring. Den friske syren holder seg bra, selv etter lang tids lagring. De sjeldne østerriske Spätlese og Ausleseviner samt Smaragdviner fra Wachau har potensiale til å eldes i flere tiår.

Sauvignon Blanc 933 hektar Styria, Niederösterreich, Burgenland

Vegetale og litt grønne aromaer, livfull, pepperaktig i ettersmak, stikkelsbær.

Druen opplever en oppblomstring, men har eksistert i 120 år. De pepperaktige tonene viker nå for aromaer av hyllebær og asparges. De friske aromaene og den fine syren, gjør Sauvignon til en lett gjenkjennelig elegant og fruktig vin med godt potensiale for lagring.

Østerrike - Vinen bak fjellene

Røde druesorter.

Blauer Zweigelt 6,476 hektar Niederösterreich, Burgenland

Kirsebær, fløyelsaktig.

Denne druen er oppkalt etter den østerrikske ønologiprofessoren Zweigelt som lyktes i krysse Blaufränkisch og St. Laurent. Juvenile Zweigelt besitter en karakteristisk fruktig aroma som gir rundhet og finesse med alderen. Kvaliteten strek­ker seg fra lyse bordviner skal nytes ung, til kraf­tig vin som trenger lagring. Zweigelt er en drue som gir gode resultater i alle lokale rødvinregio­ner og er, på grunn av sin upretensiøse stil, en fin blendingpartner som for eksempel sammen med Blaufränkisch eller Cabernet Sauvignon. Bortsett fra Burgenland, er Blauer Zweigelt også å finne i Nedre Østerrike og Steiermark.

Blaufränkisch 3,225 hektar Burgenland og Niederösterreich

Mørke bær, søt-bitter, krydret, middels tanninrik.

Navnet «Blaufränkisch» stammer trolig tilbake til den tiden av Charlemagne når alle dyre varianter ble klassifisert som frankiske. Dagens Blaufränkisch druer dyrkes over Burgenland og i visse områder av Niederösterreich, særlig i Carnuntum regionen. Svært karakteristiske typer Blaufränkisch vokser for eksempel i Midt-og Sør-Burgenland, en region kjent som Blaufränkisch-Land. Druen gir intensivt fruk­tige rødviner når de er unge. De blir stadig mer fløyelsaktig og mykere og utvikler nye fasetter med modning. De er også godt egnet for modning på eikefat.

Blauer Portugieser 1,622 hektar Niederösterreich og Burgenland

Soft og lite tanniner.

Rykte skal ha det til at Blauer Portugieser ble brakt til Nedre Østerrike, til Bad Vöslau, av en vinhandler fra Porto. I dag er druetypen særlig dyrket i Thermal-regionen, men også i Weinviertel regionen, og produserer veldig myke, balanserte røde viner med en behagelig duft av fioler og en soft karakter. Druen eldes fort og bør nytes ung.

 

Blauburger 903 hektar Nie­derösterreich Niederösterreich, Burgenland und Wien

I 1923 ble denne druesorten til som en krys­ning av Portugieser og Blaufränkisch av

Professor Dr. Fritz Zweigelt. Lettplantert og med tidlig modning, er det egnet til å være plantet i «randsonen» og fungerer som en flek­sibel blendingpartner. Den svært mørke viner er temmelig nøytral med et hint av bær, fyldig i midtpartiet og med lite tanniner.

St. Laurent 778 hektar Nie­derösterreich og Burgenland

Kirsebær og med myke tanniner.

Druen St. Laurent har en karakteristisk duft som minner om sure kirsebær og plummer. Den smaker som en mørkere variant av sin nære slektning Pinot Noir. Positivt nok har St. Laurent nylig hatt en betydelig renessanse tross sitt rykte som en «vanskelig» drue. Den strekker seg fra nordlige og midtre Burgenland opp på nordsiden av Nedre Østerrike og i Styria. I Thermal regionen har den tradisjonelt sett sitt hjem. Den kraftige og intenst fargete vinen, har et godt aldringspotensiale og gir krydder og rafiness i blends.

Merlot 649 hektar Niederösterreich og Burgenland

Denne svært tilpasningsdyktige druen har funnet et godt hjem i det østerriske klimaet og jordsmonnet. Ikke fullt modne druer pro­dusere en urte-grønn-krydret bouquet, mens moden drue resulterer i saftige bæraromaer og myke tanniner. Merlot er en meget god partner i blends.

Cabernet Sauvignon 594 hektar Burgenland, Carnuntum, Termisk Region

Ville bær, kraftig, stramme tanniner.

Cabernet Sauvignon var den første franske trendsetteren blant rødvinsdruer og startet sin triumf gjennom Østerrikes vingårder på begynnelsen av åttitallet. Etterhvert kom flere franske druesorter til å få stor betydning, deri­blant Pinot Noir, Syrah og Merlot. Cabernet Sauvignon har intensive aromaer av mørke bær og de kraftige aromaene får følge av kraftige tanniner. Dette har gjort druen til en viktig drue for vinmakere i Østerrike. Druen har relativt bra aldringspotensiale.

 

Østerrike - Vinen bak fjellene

 

Fakta

5 kjennetegn på vinproduksjon i Østerrike som er verdt å nevne er:

 

1. Klima

Østerrike ligger på samme breddegrad som Burgund, men har større tempe­raturforskjeller på dag og natt. Kalde vinder fra nord, varm kontinental bris og moderate vinder fra middelhavet.

2. Geografi

Østerrike har et mangfoll av både jordsmonn og skiftende landskap. Hvert vinområde har sin form for unik­het og egenart.

3. Druesortene

Mange kjente druesorter, som Riesling og Sauvignon Blanc, trives i Østerrike. Men den mest unike, og flaggskipet til Østerrike, er Grüner Veltliner. Denne druen blir bra selv på flat mark. I tillegg har landet flere små perler av noen drue­sorter, slik som Zierfandel, Rotgipfler, Welschriesling, Zweigelt, Blaufr¨nkisch, Sankt Laurent og Blauer Wildbacher.

4. Kulturen

I over 200 år har vin vært en del av kulturen i Østerrike. Her finner man gamle vinkjellere og flotte middelalder­landsbyer. Men det har også vokst opp en moderne arkitektur blant vinmakere. Det gamle og det nye skaper fin dynamikk.

 

5. Respekt for naturen

10% av alle vinmarker er økologisk dyrket, og genmanipulering er strengt forbudt. 16% av alt jordbruk er også økologisk, og legger Østerrike på verdenstoppen. Mesteparten av druene


Del:
  • googleplus
  • linkedin
  • tumblr
  • rss
  • pinterest
  • mail