Barolo – vinens konge - Gardermoen.no
old_banner
Inspirasjon

Barolo – vinens konge

Skrevet av:Marius Odland
Barolo – vinens konge
Barolo er en rødvin fra appelasjonen Barolo DOCG som er en del av vindistriktet Langhe i regionen Piemonte i Italia. Vinen kalles «Kongenes vin» eller «Vinens konge», og går for å være en av de beste DOCGene i Italia. Hva er det som gjør denne vinen med sin lyse farge og stramme stil til en så ettertraktet og populær vin? Og hva er historien bak? Hensikten med vår tur til Fontanafredda og Borgogno, var å smake oss frem til dette gjennom alle vintage riservaer ned til 1961. Dette gjorde vi hos Borgogno!
Barolovin kan kun bruke druen nebbiolo,og variantene av druen (Michet, Lampia ogRosé). Navnet stammer fra det italienske«nebbia», som betyr tåke. Druen må haminimum 12,5 % alkohol, og ferdig vin måvære på minimum 13 %. Vinen kan ikkesendes ut på markedet før tidligst 1. januar,to år etter innhøstingen, og den må lagresminst 12 mnd på eikefat. Etter 4 års lagring,hvorav 2 år på eikefat, får den betegnelsen«Riserva». For Barolo DOCG er det tillatt etutbytte på maks 56 hektoliter per hektar (52hl/ha etter lagring).Totalt 11 kommuner kan produsere Barolo,blant annet Barolo, La Morra, CastiglioneFalletto, Monforte og Serralunga d’Alba.Disse er de viktigste.
La Morra
Ligger nordvest i Barolodalen, og står for 31 prosent av vinproduksjonen i distriktet,noe som gjør det til det største distriktet. LaMorra produserer de letteste vinene fra de femhovedkommunene.
Kommunen Barolo
Dette er det historiske midtpunktet i vindistriktet. Grunnlaget for dagens Baroloble skapt av Marchesi Falletti som regjertepå Castello di Marchesi. Frem til rundt1850 ble det stort sett laget søte rødviner avnebbiolodruen, ved navn Barol. Revolusjonenstartet da Marchesa Guilia Vittorina Fallettidi Barolo leide inn ønologen Louis Oudart fraReims i Champagne. Oudart plukket druenesenere, økte uttrekkningsfasen (maserasjon),og lot gjæringen gå helt ut så det ikke blenoe restsødme i vinen. Resultatet ble tørre,kraftige viner som trengte lang lagring i storetrefat for å komme til sin rett. Resultatet bleikke alltid like bra, men tradisjonen tro, blevinene i stor grad produsert slik helt frem tilpå 1980-tallet.Barolo kommune har ca. 13 prosent av den totale produksjonen og Marchesi di Barolo eierblant annet den berømte vinmarken Cannubi.Castiglione FallettoDette området ligger i Serralungadalenmellom La Morra og Serralunga d’Alba. Deter den minste av de fem viktige kommunenemed en produksjon på 10 prosent av totalen.Her ligger noen av Barolos beste vinmarker;Rocche, Monprivato, Villero, og Bric delFiasc. En slags Cru-vinmarker.Serralunga d’AlbaDette er Barolos østlige område, og består av rundt 16 % av den totale produksjonen.Vinmarkene nord i kommunen eies nestenutelukkende av produsenten Fontanafredda,og disse vinmarkene produserer ca. 70% av all Barolovin i denne kommunen.Fontanafredda har en produksjon på over 6millioner flasker (ca. 800 000 flasker Baroloer lagret i kjelleren) per år, fra 130ha egnevinmarker i tillegg til faste leverandører. Deeksporterer til hele verden, blant annet Norge,der deres Nebbiolo Langhe DOC har fått storanerkjennelse.

Kommunen Monforte d’Alba
Denne kommunen ligger sør for CastiglioneFalletto, og står for 17% av den totaleproduksjonen i Barolo. Her er vinene mørkerei fargen og kraftigere enn de nordvestligekommunene. Aldo Conterno og GiacomoConterno er to av de regjerende produsentenei området.

Fontanafredda
Kongens sønn, Grev Emmanuel av Mirafioreog Fontanafredda, startet vinproduksjoneni andre halvdel av 1800 tallet. Mirafiorevar morens pikenavn, en landsbyjente somkongen (Vittorio Emmanuel II) hadde somelskerinne og som arvet hele Fontanafreddada greven gikk bort. Deres sønn, Gastone diMirafiori, led av spillegalskap og mistet helevingården til banken i 1930 etter å ha drevetden utfor stupet. Det var først i 2009 atFontanafredda ble kjøpt tilbake fra banken.

I begynnelsen av 90-tallet snudde 5produsenter hele Baroloproduksjonen påhodet. Produsentene, som fikk tilnavnetBarolo Boys, brukte kun eiketønner, og detteble den nye stilen, der man på den ene sidenhadde tradisjonistene med stål og sement, ogmodernistene med sine eiketønner. Men detskjedde også et vendepunkt rundt 1998-2000 da flere begynte å forstå at man kunnebruke både ståltanker, sement og eikefat ellereiketønner. Borgogno brukte ståltanker fra2000-2012. Nå bruker de kun sement tilfermentering og stål brukes bare til deres hviteriesling.

Smaking Fontanafredda

Barolo Serralunga D’Alba 2010
(single vinyard):

Klar, lys brunrød farge.
Nese: Fruktig, jord, skogbunn, tørr, kirsebær,
blåbær, mint
Munn: Tørr, kraftige tanniner og garvesyre, sitrus,
lakris, kirsebær. Mer mot den klassiske stilen.

Barolo Riserva 1982

Litt uklar med noe sedimenter.
Lys orangebrun.

Nese: Tørr, syrlig frukt, fuktig kjeller

Munn: Konsentrert, tørr, bra syre, bra med
tanniner, fin balanse, silkeaktige tanniner
som skaper salive. Lett eleganse, lakris.

Borgogno
DOCG riserva skal lagres 4 år hvorav 2 årpå eikefat. Riservaen til Borgogno har 7 årslagring, 4 på eikefat og 3 i flasken. Borgognobrukte ståltanker fra 2000-2012. Nå brukerde kun sementtanker til fermentering.Vinmaker Andréa Farinetti er sønnen iFarinetti familien som er en av partenesom har kjøpt Fontanafredda og Borgogno.Årgangen 2006 og 2007 var et samarbeidmellom deres gamle vinmaker CesareBoschis og Andréa. Derifra tok Andréastafettpinnen og løp videre på egenhånd.Bare 20 år gammel tok Andréa i 2010beslutningen om sementtanker, naturligmalo, spontanfermentering og kun småmengder sulfat. Vinen er likevel per idag ikkeklassifisert økologisk, da Andréa heller vil hasin egne stil som han kaller Vino Libero, «frivin». Han ønsker å gjøre det beste for vinen,uavhengig av klassifiseringer og regler ogkaller derfor vinen i dette prosjektet bare NoName. Men Borgogno Barolo Riserva forblirden samme.

Vertikal vinsmaking Borgogno Barolo Riserva:

1. Barbera d’alba 2012
70% 1 år på eik og 30% på ståltank.
Nese: Svak
Munn: Fruktig, easy to drink, skogsbær, litt
krydret ettersmak, Brukbar lengde.

2. Barolo Riserva 2007
Nye vintage. En miks av 3 crus. Midten av
vinmarkene Fossati, Liste og Cannubi.
Nese: Tørr, jord, lær, tobakk.
Munn: Tørr, fruktig, tobakk og lær. Mørke
bær. Bra lengde.

3. Barolo Riserva 2006
Nese: Tørr, noe fruktighet, tobakk og lær.
Munn: Tørr, lakris, jord og litt bæraktig. Litt
kort.

4. Barolo Riserva 2005
Nese: Mørke bær, lakris og tobakk.
Munn: Tørr men fin fruktighet, tobakk, lær
og litt kort.

5. Barolo Riserva 2004
Nese: Mørke frukter, blåbær, litt tobakk og jord.
Munn: Tørr, fin fruktighet, noe animalske
modne toner, lær og tobakk. Bra tørr
finish og lengde. Fin syrlighet i vinen!! Bra
lagringspotensiale.

6. Barolo Riserva 2003
Nese: Tørr, litt jord og tobakk.
Munn: Tørr, fin syrlig fruktighet, kirsebær og
blåbær, litt mint, krydret ettersmak. Middels lang.

7. Barolo Riserva 1998
Nese: Litt krydret, tobakk og lær.
Munn: Tørr, krydret fruktig stil, modne
bær, blå plomme, middels lang. Behagelig
tanniner. Sitter bra i munnen.

8. Barolo Riserva 1997
Nese: Jord, lær og tobakk.
Munn: Tørr, saftig frukt, blåbær, lær og jord.
Brukbar lengde. Fin syrlighet.

9. Barolo Riserva 1996
Nese: Jord, lær, tobakk
Munn: Tørr, litt sødme i frukt, lakris, jord,
pipetobakk, mørke bær. Middels lang.

10. Barolo Riserva 1995
Nese: Litt svak nese, jord, tobakk
Munn: Tørr, fin fruktighet, sitter bra, lakris,
lær, tobakk. Veldig klassisk. Brukbar lengde.

11. Barolo Riserva 1988
Nese: Litt mørke bær, jord, lær
Munn: Tørr, fin syrlighet, lær, blåbær, lakris,
middels lang svakt krydret.

12. Barolo Riserva 1982
Årgangene fra 1982 og nedover skifter farge
til lysere orangerød.
Nese: Tørr, litt animalsk, moden. Tobakk og lær.
Munn: Tørr, lakris, lær og tobakk, solbær,
blæbær. Lang ettersmak.

13. Barolo Riserva 1978
Nese: Tørr, jord, lær.
Munn: Tørr, saftig litt varm frukt,
sitter brukbart i munnen, litt krydret i
mellomparti, bra lengde.

15. Barolo Riserva 1961
Nese: Jord, tobakk, lær.
Munn: Tørr, litt spicy, god saftig frukt,
litt jordbær, lær, pipetobakk, fin balanse,
behagelige svake tanniner, litt syre i bakkant,
bra tørr lengde.

14. Barolo Riserva 1967
Nese: Tørr, lær, tobakk, jord og skog.
Munn: Tørr, balansert frukt, behagelig
tanniner, lær, lakris, litt salt, jord, fin
konsentrasjon, mørke bær. Fin tørr lengde.


Del:
  • googleplus
  • linkedin
  • tumblr
  • rss
  • pinterest
  • mail